(Karrierestart.no):

Usikker på hva du burde studere, hvor du vil satse, eller hva du eventuelt vil ta av videreutdanning? Vi vil alle lykkes med det vi ønsker å jobbe med, men å forutse fremtidens arbeidsmarked kan være en utfordring. Victoria Sparrman, som jobber som forsker hos Statistisk Sentralbyrå, har møtt oss på Eldorado for å fortelle litt om hvordan arbeidslivet kan komme til å endre seg i årene som kommer.

 

Sparrman forteller at det er vanskelig å spå langt frem i tid, og at når de forsøker, starter de med en antagelse om at folks ønsker og adferd ikke endres radikalt. Så ser de på hver bransje for seg, vurderer utvikling, vekst og nedgang i ulike næringer, og prøver å finne ut om det vil dukke opp noen ubalanser fremover.

 

- I 2013 lagde vi en analyse om hvordan det kom til å se ut i 2013. Da antok vi at petroleumsnæringen ville nedskaleres litt, noe vi allerede ser i dag. Dette betyr at vi nok vil få litt mindre behov for sivilingeniører enn i dag. Samtidig er arbeidsmarkedet ganske stabilt, så det vil nok være ganske likt slik det er i dag.


 

I modellen SSB bruker, legger de inn trender i bransjen, hvor mye penger de forventer at staten vil bruke, samt hva slags etterspørsel de forventer fra markedet. De skal også utarbeide en rapport i 2017, og her vil de måtte justere litt siden forrige gang, ettersom nedskaleringen i oljebransjen har skjedd noe raskere enn forventet.

 

Det kan kanskje virke litt paradoksalt, men siden analysene benyttes av Kunnskapsdepartementet for å unngå disse ubalansene man antar vil dukke opp i fremtiden, hender det ofte at den faktiske situasjonen skiller seg fra den forespeilede.

 

- Når vi sier at det vil være knapphet på for eksempel lærere eller helsepersonell, så vil de da utvide kapasiteten, slik at flere kommer inn. I så måte vil vi sjelden treffe helt med våre analyser.


 

Vil yrker noen forsvinne i fremtiden?

I analysen fra 2013 (og formodentlig også den fra 2017), vil alle de 27-28 yrkene som er tatt med bestå. Imidlertid vil nok behov innen de enkelte bransjene endres noe. SSB spår at det vil bli større behov for lærere, samt yrkesutøvere innen helse og omsorg. Teknisk kompetanse blir også viktigere, spesielt innen bygg og anlegg, samtidig som behovet innen økonomi og administrasjon er antatt å gå noe ned.

 

Forskerne forventer også en større vridning mot tjenester, blant annet i form av ferdigproduserte matvarer, eller pakker med middagsforslag.

 

- Dette er tjenester som for kanskje 20 år tilbake i tid ville vært utenkelige å tilby.

 

Enkelte er kanskje bekymret for at teknologi og automatisering skal gjøre arbeiderne overflødige, og i enkelte bransjer stemmer nok dette, men absolutt ikke alltid. Sparrman forteller hun i sin ungdom jobbet som rekepiller på en fabrikk som på et tidspunkt sa opp arbeiderne for å erstatte dem med maskiner. Innen en måned hadde gått, var arbeiderne tilbake på plass. Selv i dag, 20 år etter, får man kjøpt håndpillede reker, spesielt på restaurant. Sparrman påpeker at når velstanden øker, øker også etterspørselen etter kvalitet, og at dette skaper rom for nye jobber og nye muligheter.

 

Teknologi kan også skape arbeidsplasser. På grunn av høyt lokalt kostnadsnivå, har en del bransjer flyttet mye av virksomheten utenlands. Dersom man kan ersatte deler av arbeidskraften med teknologi, kan enkelte av disse bedriftene komme tilbake til Norge. Vi har også både betydelige naturressurser og tilgang på bærekraftig energi, noe andre land ofte mangler.


 

Det er ikke bare arbeidsoppgavene og bransjene som endres med tiden, men også arbeidsdagen og hvordan karriereløpet blir. Man bytter jobb oftere nå enn før, og folk forflytter seg mer over landegrensene enn tidligere. Arbeidslivet er mer globalt, og særlig integreres det norske markedet tettere mot EU enn det som har vært tilfellet før. Samtidig antas det at det fortsatt primært vil dreie seg om åtte til fire, helgefri og tilstrekkelig med fritid.

 

Med alt dette i bakhodet, hva slags karrierevei burde man velge? Sparrman mener det er klokt velge noe man er har kunnskap om og er dyktig på, og iallfall være litt taktisk. Det kan være lurt å se på hvordan ledigheten har vært, hvordan lønnsutviklingen har vært, og hvilke muligheter man har innad i fagfeltet. Selv om interesse og lidenskap og lidenskap er viktig, må man også ta hensyn til markedets behov.

 

- Jeg ville valgt noe som hadde gitt meg hode jobbmuligheter, og heller dyrket det andre som hobbyer, sier forskeren.

 

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger