<  
>  
Jobb innen
Bygg / Anlegg / Entreprenør
Bli kjent med arbeidsgivere og jobbmuligheter i bransjen
Profilerte arbeidsgivere
Oversikt
Arbeidsgivere 309
Stillinger 661
Traineeprogrammer 27
Internships 21
Lærlingordninger 28
Yrker 95
Ansatte forteller 14
Artikler
Kandidater 5.451
Ledige stillinger
661
Arbeidsgivere som ansetter
309
Trainee, internship, lærling
76
Jobbsøkere
5451
Les om arbeidsgivere og jobbmuligheter i bransjen
Her finner du informasjon om arbeidsgivere, traineeprogrammer, internships og generelt informasjon om jobb og ledige stillinger innen bransjen Bygg / Anlegg / Entreprenør. Siden oppdateres løpende med nye arbeidsgivere og nye jobbmuligheter.

Vår målsetting er å samle alt av informasjon som finnes om jobb og karriere for bransjen slik at jobbsøkere enklere kan få oversikten over alle mulighetene. Vis mer 
309 arbeidsgivere
Vis alle

Temamagasin
Bygg -og anleggsbransjen

Bygg og anlegg er Norges største distriktsnæring, samtidig som den er ekstremt viktig i internasjonal sammenheng. Over hele verden er den konjunkturutsatte næringen en vesentlig bidragsyter til arbeidsplasser og verdiskaping, samtidig som den skaper utfordringer for blant annet miljø og økonomi.

Bygge- og anleggssektoren er stor, fragmentert og kompleks. Den påvirker alle deler av befolkningen og omfatter en stor og viktig næring som har sterk innvirkning på mange deler av samfunnet.

Bygg og anlegg er en fellesbetegnelse for all virksomhet som er knyttet til oppføring, ombygging, reparasjon, vedlikehold og rivning av bygninger samt bygging og reparasjon av anlegg. Bransjen omfatter også bygging av boreplattformer i betong og montering og oppføring av prefabrikkerte bygninger og andre konstruksjoner.

Både Norges og verdens befolkning må ha steder å bo og jobbe, samt infrastruktur for å komme seg frem. Uten veianlegg blir eksport og økonomisk vekst vanskelig. For sterk urbanisering kan påvirke naturen og det biologiske mangfoldet.

Utformingen av bygninger og anlegg har dessuten en innvirkning på folks hverdagsliv. Derfor er byggsektoren et viktig område innen politikk med et omfattende regelverk og et system med hensikt å regulere utbyggingen til samfunnets beste.

 

Gjensidig avhengighet

Byggesektoren kan beskrives som et system av aktører som er gjensidig avhengige av hverandre. Bygg går gjennom flere faser, inkludert en utviklingsfase, en produksjonsfase, en bruks- og forvaltningsfase (inkludert rehabilitering og ombygging) og en rivefase.

Hver av fasene har sine utfordringer og dominerende aktører. Prosjektene for hver av fasene kjennetegnes ofte ved at det er mange ulike aktører som er inne for å utføre sine spesifiserte arbeidsoppgaver. Behovet for arbeidskraft svinger i takt med konjunkturene, og virksomhetene er avhengig av fleksibel tilgang på arbeidskraft.

Internasjonal næring

Kompetanse og kapasitet i byggenæringen er en nøkkel til å løse mange av de store utfordringene det norske samfunnet står overfor. Derfor er byggenæringen avhengig av økt rekruttering både fra inn- og utland.

En bekymringsfull utvikling er den synkende trenden på utdanning.

I alt er det i overkant av 48.000 registrerte arbeidsinnvandrere på norske bygge- og anleggsprosjekter. Blant disse er 22.653 på korttidsopphold, viser tall fra 2013. Etter finanskrisen er det mange entreprenører som endret sine arbeidskraftstrategier. Nå er det vanligere med en kjerne av faste ansatte og bemanning etter behov i forhold innleide arbeidstakere og underleverandører.

Etter utvidelsen av EU i 2004 har antall arbeidsinnvandrere fra Europa økt fra i overkant av to prosent i 2004 til ni prosent i 2011. Dette kan ha bidratt til å roe ned lønnsutviklingen i et presset arbeidsmarked og det kan også ses i sammenheng med synkende verdiskapning per ansatt. Andel ansatte med innrapportert gjennomført grunnskole og videregående utdanning har gått ned i perioden, mens andelen arbeidstakere uten innrapporterte formelle kvalifikasjoner har gått opp fra i overkant av to prosent i 2004 til ti prosent i 2011, skriver BI i en forskningsrapport fra 2013.

 

Mange veier å gå


Likevel er det ingen grunn til å la seg skremme. Behovet for norsk arbeidskraft med solid kompetanse er meget stor, og bedriftene står i kø for å ansette dyktige folk. Men innen denne bransjen vil det hele tiden være avhengig av kapasitet og at konjunkturene er gode nok.

Mens Statistisk sentralbyrå anslår at det er rundt 210.000 arbeidsplasser knyttet til bygge- og anleggsbransjen i Norge (2012), mener Byggenæringens Landsforening (BNL) at det dreier seg om 260.000 arbeidsplasser (se illustrasjon) med stort og smått.

En betydelig andel av disse utfører selve bygge- og anleggsvirksomheten, men det finnes også behov for arkitekter, rådgivere, folk som jobber med handel og eiendom, produsenter av varer til byggenæringen og virksomheter som leier ut maskiner og utstyr.

Les også:

HER ER VIKTIGE YRKESVEIER INNEN BYGG

HER ER VIKTIGE YRKESVEIER INNEN ANLEGG

 
459094467
 

Småbedrifter og unge folk


Det er i dag registrert omtrent 60.000 bedrifter i bygg og anlegg; 36.000 uten ansatte og 23.000 med ansatte. Av de 23.000 bedriftene med ansatte har 80 prosent under ti ansatte og 60 prosent under fem ansatte. Det er med andre ord mange små bedrifter i næringen.

Antallet bedrifter med flere enn 50 sysselsatte utgjorde bare én prosent. Disse bedriftene sysselsatte i underkant av 54.000 personer (av totalt 210.000), og utgjorde til gjengjeld 26 prosent av sysselsettingen i bygg og anlegg.

Andre kjennetegn ved næringen er en kompleksitet med mye spesialisert kunnskap, varierende behov for arbeidskraft, utstrakt bruk av underentreprenører, kompliserte kontraktsforhold, praksis med anbudskonkurranser og økende tendens til å sette ut tjenester.

Næringen sysselsetter dessuten mange unge. Ni av ti unge (15-24 år) i bygg og anlegg jobber heltid mot fire av ti i øvrige næringer, opplyser Arbeidstilsynet.

Det er en næring med mange arbeidsmiljøutfordringer. Lange arbeidsuker over 45 timer i uka er mer utbredt i bygg og anlegg enn i øvrige næringer. Yrkesgruppen vei-, anleggs-, stein- og murarbeidere oppgir også en overhyppighet av nattarbeid, noe som over tid kan gå utover helsen.

 

Langsiktig samarbeid


Selskapene bygger seg opp både gjennom organisk vekst og oppkjøp. Andre etablerer seg gjennom samarbeid med norske selskaper. Norske selskap har etter finanskrisen hatt fokus på kortsiktige besparelser ved bruk av billigere arbeidskraft fra utlandet på enkeltstående prosjekter. Fremtidenstrend kan imidlertid bli mer langsiktig samarbeid med utenlandske selskap. Utlendingene kan ha mer spesialkompetanse som det er behov for i ulike sektorer av næringen.

Etter finanskrisen i 2008 har norske selskap slitt med å få opp driftsmarginene. Revisjonsselskapet. KPMG har underveis ment at dette har med produktivitet og effektivitet å gjøre.

 

De 10 største entreprenørene i Norge
(2013):


1. Veidekke
2. Skanska Norge
3. AF Gruppen
4. NCC
5. Peab
6. Kruse Smith
7. Mesta konsern
8. HENT
9. Reinertsen
10. BackeGruppen

Og her er listen over de 100 største entreprenørene, ifølge Byggeindustrien:
http://www.bygg.no/100-storste

 

Store utenlandske aktører


Det er imidlertid de store aktørene som dominerer bransjen og som skaper overskriftene.

Fra 2000 til 2011 har det vært en kraftig økning i antall selskaper hvor største eier ikke er norsk. Blant rådgivere, utførende og arkitekter har andelen utenlandsk eierskap steget med rundt 250 %. Andel utenlandsk eierskap er vesentlig høyere når vi måler etter omsetning. Dette er ikke unaturlig, siden utlendinger eier selskaper som er større i gjennomsnitt enn de norskeide selskapene.

NCC, PEAB og Skanska var utenlandske selskap som kom inn på det norske markedet via oppkjøp på 90-tallet. Og nå entrer stadig flere internasjonale giganter markedet. Eksempler på store selskap som har etablert seg i Norge eller har store prosjekter her til lands, er tyske Hochtief, Spitzke, Bilfinger Berger og sveitsiske Marti og Implenia.

Flere av selskapene som er kommet til Norge de siste årene, er å finne på listen over verdens 250 største entreprenørselskaper.

 
Stadig flere internasjonale giganter
entrer det norske markedet.
 

Viktige offentlige aktører


Mange aktører spiller viktige roller for bygg- og anleggsnæringen. Til gjengjeld har næringen en viktig rolle for at den norske bygg- og anleggspolitikken skal lykkes, siden de gjennomfører det som blir planlagt. Staten må ta hensyn til dette når de skal nå viktige mål innen politikken på området og når de skal legge rammevilkårene for næringen. Derfor er det også til tider heftige diskusjoner på dette området i samfunnsdebatten.

Her er de viktigste aktørene og hvilke roller de har i bygg- og anleggspolitikken i Norge:

Offentlige styresmakter:
(stat og kommune)


- Regjering og storting utarbeider, vedtar og setter i verk regelverk og lover. Eksempler er Plan- og bygningsloven, skattelovgivning og byggtekniske forskrifter.

- Staten tildeler midler gjennom tilskudd- og støtteordninger.

- Staten har en rolle innenfor utdanning, kompetanseutvikling og informasjon.

- Kommunene gjennomfører bygningsregelverket, de vedtar og gjennomfører reguleringsplaner og godkjenner byggesøknader.

- Direktoratet for byggkvalitet, fylkesmennene, Husbanken, Kommunalbanken, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova er viktige kompetanse- og rådgjevingsorgan.

- Staten, fylkeskommuner og kommunene er i tillegg store byggherrer og eiendomsforvaltere.

Bygg -og anleggsnæringen:
(private aktører)


- Bygg- og boligeiere og byggherrer som bestiller nye eller rehabiliterte bygg.

- Arkitektbedrifter og rådgivende ingeniører som utvikler, planlegger og prosjekterer byggetiltak.

- Utførende håndverks- og entreprenørbedrifter som gjennomfører de byggfaglege og tekniske tiltakene for å ferdigstille et bygg.

- Stat og kommune som sender anlegg ut på anbud og bestiller anleggsarbeid blant offentlige for private virksomheter.

- Bedrifter som produserer varer til byggenæringen, byggevarehandelen som tar hand om logistikk av byggevarer til privatkunder og entreprenørfirma. Utleiefirma som leier ut maskiner og personell til næringen.

- Eiendomsnæringen som leier ut, drifter, utvikler og forvalter bygg, og virksomheter som finansierer, forsikrer, megler og gir juridiske råd i forbindelse med bygg og eiendom.

 
 

Tar tempen på samfunnsøkonomien


Bygge- og anleggsbransjen blir ofte brukt som temperaturmåler på om det går bra eller dårlig økonomisk med et land. Bygge- og anleggsvirksomheten er i lengre perioder utsatt for betydelige konjunktursvingninger.

Ifølge de ferskeste statistikkene til Statistisk sentralbyrå (SSB) står det fortsatt bra til med AS Norge. Byggenæringen er også Norges nest største fastlandsnæring og sysselsetter 210.000 nordmenn viser 2012-tall fra SSB. Bygge- og anleggsvirksomheten oppnådde rekordhøy omsetning i 2012. Tallene viser at næringen hadde vekst innen alle områder. Omsetningen for foretakene passerte 409,7 milliarder kroner, en økning på hele 14,2 prosent sammenlignet med året før.

 

Fremtidsutsikter


Bygge- og anleggsvirksomhet blir essensielt for å løse den historiske høye befolkningsveksten i Norge.

Det er et økende behov for god infrastruktur, nye boliger, flere barnehager, skoler, etc. Det vil dessuten presse seg frem alternative energibehov, som vil føre til innføringen av nye løsninger.

KPMG gjør hvert år en såkalt «Construction Survey» hvor 165 ledere i store entreprenørvirksomheter fra 29 land blir intervjuet, inkludert fire fra Norge. I 2013- versjonen skriver selskapet at bygg- og anleggsbransjen nå er inne i en positiv trend etter flere år med negativ utvikling i marginer og ordrereserver. Særlig registreres det økt etterspørsel etter infrastruktur, på grunn av befolkningsvekst og urbanisering, samt prosjekter innen kraft/energi.

Undersøkelsen viser også at næringen er svært avhengig av nasjonale infrastrukturplaner for fremtidig vekst, 66 % trekker dette frem som den viktigste faktoren i markedet.

Ifølge «Byggenæringens Fremtidsbarometer» fra 2013, der Byggenæringens Landsforening (BNL) stiller 30 spørsmål til 3.600 norske bedriftsledere, er forventningene til overskudd er relativt høye, og mange bedrifter rapporterer om en voksende ordrereserve.

Relativt mange bedrifter forventer å ansette flere i året som kommer. De aller fleste bedriftene i byggenæringen tjener penger og skaper stabile arbeidsplasser for sine ansatte.

Det er imidlertid fortsatt store utfordringer knyttet til kvalifisert arbeidskraft på riktig sted. Mangelen på kvalifisert arbeidskraft er et hinder for investeringer og en utfordring s for omdømmet til bransjen. Nye hus og veier stiller stadig høyere krav til dem som bygger dem.

BNL mener at utdanningssystemet ikke greier å svare godt nok på de utfordringene næringen har.

 

 

INTERESSERT I JOBB INNEN
Bygg / Anlegg / Entreprenør?
Oppdater dine jobbønsker og CV slik at arbeidsgivere og headhuntere kan nå tak i deg.
5451 kandidater
vis alle

Temamagasin
Bygg -og anleggsbransjen

Bygg og anlegg er Norges største distriktsnæring, samtidig som den er ekstremt viktig i internasjonal sammenheng. Over hele verden er den konjunkturutsatte næringen en vesentlig bidragsyter til arbeidsplasser og verdiskaping, samtidig som den skaper utfordringer for blant annet miljø og økonomi.

Bygge- og anleggssektoren er stor, fragmentert og kompleks. Den påvirker alle deler av befolkningen og omfatter en stor og viktig næring som har sterk innvirkning på mange deler av samfunnet.

Bygg og anlegg er en fellesbetegnelse for all virksomhet som er knyttet til oppføring, ombygging, reparasjon, vedlikehold og rivning av bygninger samt bygging og reparasjon av anlegg. Bransjen omfatter også bygging av boreplattformer i betong og montering og oppføring av prefabrikkerte bygninger og andre konstruksjoner.

Både Norges og verdens befolkning må ha steder å bo og jobbe, samt infrastruktur for å komme seg frem. Uten veianlegg blir eksport og økonomisk vekst vanskelig. For sterk urbanisering kan påvirke naturen og det biologiske mangfoldet.

Utformingen av bygninger og anlegg har dessuten en innvirkning på folks hverdagsliv. Derfor er byggsektoren et viktig område innen politikk med et omfattende regelverk og et system med hensikt å regulere utbyggingen til samfunnets beste.

 

Gjensidig avhengighet

Byggesektoren kan beskrives som et system av aktører som er gjensidig avhengige av hverandre. Bygg går gjennom flere faser, inkludert en utviklingsfase, en produksjonsfase, en bruks- og forvaltningsfase (inkludert rehabilitering og ombygging) og en rivefase.

Hver av fasene har sine utfordringer og dominerende aktører. Prosjektene for hver av fasene kjennetegnes ofte ved at det er mange ulike aktører som er inne for å utføre sine spesifiserte arbeidsoppgaver. Behovet for arbeidskraft svinger i takt med konjunkturene, og virksomhetene er avhengig av fleksibel tilgang på arbeidskraft.

Internasjonal næring

Kompetanse og kapasitet i byggenæringen er en nøkkel til å løse mange av de store utfordringene det norske samfunnet står overfor. Derfor er byggenæringen avhengig av økt rekruttering både fra inn- og utland.

En bekymringsfull utvikling er den synkende trenden på utdanning.

I alt er det i overkant av 48.000 registrerte arbeidsinnvandrere på norske bygge- og anleggsprosjekter. Blant disse er 22.653 på korttidsopphold, viser tall fra 2013. Etter finanskrisen er det mange entreprenører som endret sine arbeidskraftstrategier. Nå er det vanligere med en kjerne av faste ansatte og bemanning etter behov i forhold innleide arbeidstakere og underleverandører.

Etter utvidelsen av EU i 2004 har antall arbeidsinnvandrere fra Europa økt fra i overkant av to prosent i 2004 til ni prosent i 2011. Dette kan ha bidratt til å roe ned lønnsutviklingen i et presset arbeidsmarked og det kan også ses i sammenheng med synkende verdiskapning per ansatt. Andel ansatte med innrapportert gjennomført grunnskole og videregående utdanning har gått ned i perioden, mens andelen arbeidstakere uten innrapporterte formelle kvalifikasjoner har gått opp fra i overkant av to prosent i 2004 til ti prosent i 2011, skriver BI i en forskningsrapport fra 2013.

 

Mange veier å gå


Likevel er det ingen grunn til å la seg skremme. Behovet for norsk arbeidskraft med solid kompetanse er meget stor, og bedriftene står i kø for å ansette dyktige folk. Men innen denne bransjen vil det hele tiden være avhengig av kapasitet og at konjunkturene er gode nok.

Mens Statistisk sentralbyrå anslår at det er rundt 210.000 arbeidsplasser knyttet til bygge- og anleggsbransjen i Norge (2012), mener Byggenæringens Landsforening (BNL) at det dreier seg om 260.000 arbeidsplasser (se illustrasjon) med stort og smått.

En betydelig andel av disse utfører selve bygge- og anleggsvirksomheten, men det finnes også behov for arkitekter, rådgivere, folk som jobber med handel og eiendom, produsenter av varer til byggenæringen og virksomheter som leier ut maskiner og utstyr.

Les også:

HER ER VIKTIGE YRKESVEIER INNEN BYGG

HER ER VIKTIGE YRKESVEIER INNEN ANLEGG

 
459094467
 

Småbedrifter og unge folk


Det er i dag registrert omtrent 60.000 bedrifter i bygg og anlegg; 36.000 uten ansatte og 23.000 med ansatte. Av de 23.000 bedriftene med ansatte har 80 prosent under ti ansatte og 60 prosent under fem ansatte. Det er med andre ord mange små bedrifter i næringen.

Antallet bedrifter med flere enn 50 sysselsatte utgjorde bare én prosent. Disse bedriftene sysselsatte i underkant av 54.000 personer (av totalt 210.000), og utgjorde til gjengjeld 26 prosent av sysselsettingen i bygg og anlegg.

Andre kjennetegn ved næringen er en kompleksitet med mye spesialisert kunnskap, varierende behov for arbeidskraft, utstrakt bruk av underentreprenører, kompliserte kontraktsforhold, praksis med anbudskonkurranser og økende tendens til å sette ut tjenester.

Næringen sysselsetter dessuten mange unge. Ni av ti unge (15-24 år) i bygg og anlegg jobber heltid mot fire av ti i øvrige næringer, opplyser Arbeidstilsynet.

Det er en næring med mange arbeidsmiljøutfordringer. Lange arbeidsuker over 45 timer i uka er mer utbredt i bygg og anlegg enn i øvrige næringer. Yrkesgruppen vei-, anleggs-, stein- og murarbeidere oppgir også en overhyppighet av nattarbeid, noe som over tid kan gå utover helsen.

 

Langsiktig samarbeid


Selskapene bygger seg opp både gjennom organisk vekst og oppkjøp. Andre etablerer seg gjennom samarbeid med norske selskaper. Norske selskap har etter finanskrisen hatt fokus på kortsiktige besparelser ved bruk av billigere arbeidskraft fra utlandet på enkeltstående prosjekter. Fremtidenstrend kan imidlertid bli mer langsiktig samarbeid med utenlandske selskap. Utlendingene kan ha mer spesialkompetanse som det er behov for i ulike sektorer av næringen.

Etter finanskrisen i 2008 har norske selskap slitt med å få opp driftsmarginene. Revisjonsselskapet. KPMG har underveis ment at dette har med produktivitet og effektivitet å gjøre.

 

De 10 største entreprenørene i Norge
(2013):


1. Veidekke
2. Skanska Norge
3. AF Gruppen
4. NCC
5. Peab
6. Kruse Smith
7. Mesta konsern
8. HENT
9. Reinertsen
10. BackeGruppen

Og her er listen over de 100 største entreprenørene, ifølge Byggeindustrien:
http://www.bygg.no/100-storste

 

Store utenlandske aktører


Det er imidlertid de store aktørene som dominerer bransjen og som skaper overskriftene.

Fra 2000 til 2011 har det vært en kraftig økning i antall selskaper hvor største eier ikke er norsk. Blant rådgivere, utførende og arkitekter har andelen utenlandsk eierskap steget med rundt 250 %. Andel utenlandsk eierskap er vesentlig høyere når vi måler etter omsetning. Dette er ikke unaturlig, siden utlendinger eier selskaper som er større i gjennomsnitt enn de norskeide selskapene.

NCC, PEAB og Skanska var utenlandske selskap som kom inn på det norske markedet via oppkjøp på 90-tallet. Og nå entrer stadig flere internasjonale giganter markedet. Eksempler på store selskap som har etablert seg i Norge eller har store prosjekter her til lands, er tyske Hochtief, Spitzke, Bilfinger Berger og sveitsiske Marti og Implenia.

Flere av selskapene som er kommet til Norge de siste årene, er å finne på listen over verdens 250 største entreprenørselskaper.

 
Stadig flere internasjonale giganter
entrer det norske markedet.
 

Viktige offentlige aktører


Mange aktører spiller viktige roller for bygg- og anleggsnæringen. Til gjengjeld har næringen en viktig rolle for at den norske bygg- og anleggspolitikken skal lykkes, siden de gjennomfører det som blir planlagt. Staten må ta hensyn til dette når de skal nå viktige mål innen politikken på området og når de skal legge rammevilkårene for næringen. Derfor er det også til tider heftige diskusjoner på dette området i samfunnsdebatten.

Her er de viktigste aktørene og hvilke roller de har i bygg- og anleggspolitikken i Norge:

Offentlige styresmakter:
(stat og kommune)


- Regjering og storting utarbeider, vedtar og setter i verk regelverk og lover. Eksempler er Plan- og bygningsloven, skattelovgivning og byggtekniske forskrifter.

- Staten tildeler midler gjennom tilskudd- og støtteordninger.

- Staten har en rolle innenfor utdanning, kompetanseutvikling og informasjon.

- Kommunene gjennomfører bygningsregelverket, de vedtar og gjennomfører reguleringsplaner og godkjenner byggesøknader.

- Direktoratet for byggkvalitet, fylkesmennene, Husbanken, Kommunalbanken, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova er viktige kompetanse- og rådgjevingsorgan.

- Staten, fylkeskommuner og kommunene er i tillegg store byggherrer og eiendomsforvaltere.

Bygg -og anleggsnæringen:
(private aktører)


- Bygg- og boligeiere og byggherrer som bestiller nye eller rehabiliterte bygg.

- Arkitektbedrifter og rådgivende ingeniører som utvikler, planlegger og prosjekterer byggetiltak.

- Utførende håndverks- og entreprenørbedrifter som gjennomfører de byggfaglege og tekniske tiltakene for å ferdigstille et bygg.

- Stat og kommune som sender anlegg ut på anbud og bestiller anleggsarbeid blant offentlige for private virksomheter.

- Bedrifter som produserer varer til byggenæringen, byggevarehandelen som tar hand om logistikk av byggevarer til privatkunder og entreprenørfirma. Utleiefirma som leier ut maskiner og personell til næringen.

- Eiendomsnæringen som leier ut, drifter, utvikler og forvalter bygg, og virksomheter som finansierer, forsikrer, megler og gir juridiske råd i forbindelse med bygg og eiendom.

 
 

Tar tempen på samfunnsøkonomien


Bygge- og anleggsbransjen blir ofte brukt som temperaturmåler på om det går bra eller dårlig økonomisk med et land. Bygge- og anleggsvirksomheten er i lengre perioder utsatt for betydelige konjunktursvingninger.

Ifølge de ferskeste statistikkene til Statistisk sentralbyrå (SSB) står det fortsatt bra til med AS Norge. Byggenæringen er også Norges nest største fastlandsnæring og sysselsetter 210.000 nordmenn viser 2012-tall fra SSB. Bygge- og anleggsvirksomheten oppnådde rekordhøy omsetning i 2012. Tallene viser at næringen hadde vekst innen alle områder. Omsetningen for foretakene passerte 409,7 milliarder kroner, en økning på hele 14,2 prosent sammenlignet med året før.

 

Fremtidsutsikter


Bygge- og anleggsvirksomhet blir essensielt for å løse den historiske høye befolkningsveksten i Norge.

Det er et økende behov for god infrastruktur, nye boliger, flere barnehager, skoler, etc. Det vil dessuten presse seg frem alternative energibehov, som vil føre til innføringen av nye løsninger.

KPMG gjør hvert år en såkalt «Construction Survey» hvor 165 ledere i store entreprenørvirksomheter fra 29 land blir intervjuet, inkludert fire fra Norge. I 2013- versjonen skriver selskapet at bygg- og anleggsbransjen nå er inne i en positiv trend etter flere år med negativ utvikling i marginer og ordrereserver. Særlig registreres det økt etterspørsel etter infrastruktur, på grunn av befolkningsvekst og urbanisering, samt prosjekter innen kraft/energi.

Undersøkelsen viser også at næringen er svært avhengig av nasjonale infrastrukturplaner for fremtidig vekst, 66 % trekker dette frem som den viktigste faktoren i markedet.

Ifølge «Byggenæringens Fremtidsbarometer» fra 2013, der Byggenæringens Landsforening (BNL) stiller 30 spørsmål til 3.600 norske bedriftsledere, er forventningene til overskudd er relativt høye, og mange bedrifter rapporterer om en voksende ordrereserve.

Relativt mange bedrifter forventer å ansette flere i året som kommer. De aller fleste bedriftene i byggenæringen tjener penger og skaper stabile arbeidsplasser for sine ansatte.

Det er imidlertid fortsatt store utfordringer knyttet til kvalifisert arbeidskraft på riktig sted. Mangelen på kvalifisert arbeidskraft er et hinder for investeringer og en utfordring s for omdømmet til bransjen. Nye hus og veier stiller stadig høyere krav til dem som bygger dem.

BNL mener at utdanningssystemet ikke greier å svare godt nok på de utfordringene næringen har.

 

 

Relaterte yrker
vis alle
Traineeprogrammer, Bygg / Anlegg / Entreprenør
vis alle
Internships, Bygg / Anlegg / Entreprenør
vis alle
Lærlinger, Bygg / Anlegg / Entreprenør
vis alle
Ansatte deler sine erfaringer
Se hva ansatte i bransjen forteller
Det jeg liker med jobben er at jeg får se meg mye rundt. Jeg får være sammen med mye fine folk, og jeg har veldig varierte arbeidsdager.
Thomas Haugen Veidekke
Les hele saken
Jeg synes det er helt supert å være lærling i Veidekke. Vi får veldig god oppfølging.
Eline I. Rongevær Veidekke
Les hele saken
Da jeg kom til NCC første gang ble jeg tatt veldig godt imot av alle sammen. Folk er veldig trivelige og hyggelige.
Valid NCC
Les hele saken
Gjennom KR-programmet til NCC har jeg fått delta på flere ulike byggeprosjekter i forskjellige byggefaser med varierte arbeidsoppgaver og utfordringer.
Erlend NCC
Les hele saken
Det jeg synes er gøy med læretiden er at man får mange spennende utfordringer. Må bruke hodet og tenke på kreative og nye løsninger.
Julie Veidekke
Les hele saken
Min beste opplevelse i NCC må være at en blir så ekstremt godt ivaretatt. De du jobber med bryr seg. De vil alltid hjelpe deg og at du skal bli en bedre versjon av deg selv.
Sverre NCC
Les hele saken
Det jeg liker veldig godt med tømrerfaget er at vi gjør veldig mye forskjellig og har varierte arbeidsoppgaver.
Maren NCC
Les hele saken
Sommeren har bydd på varierte oppgaver og jeg har fått en større forståelse for prosjekters livsløp. Jeg har fått mulighet til å være med på det som skjer og stilt mange spørsmål.
Madeleine Lous NCC
Les hele saken
Det er veldig sosialt, også er det god kommunikasjon mellom avdelingene. Jeg oppfordrer alle til å søke sommerjobb i GK, for her er det rom for alle.
Mina Henriksen GK
Les hele saken
Det er virkelig morsomt å få jobbe på prosjektet Hagastaden – midt i Sveriges hovedstad. Her trives jeg svært godt. Jeg har også jobbet på NCCs tunnelprosjekt på Færøyene i 6 måneder, og kom til Stockholm i fjor vår. Jeg blir rett og slett stolt når jeg tenker på alt jeg har fått være med på.
Alexander Bergseth NCC
Les hele saken
Det jeg liker best med jobben min, er at jeg hele tiden får lære nye ting. Både fordi jeg jobber med mange kompetente folk i egen organisasjon - men også fordi jeg får møte alle aktørene i byggeprosessen og se ting fra ulike perspektiv.
Helene Rossi Axelsen GK
Les hele saken
Jeg hadde veldig lyst til å se hvordan en entreprenør i byggebransjen jobber. I tillegg hadde jeg lyst til å bli faglig utfordret.
Emilie Veidekke
Les hele saken
Folka i GK er veldig flinke og veldig kunnskapsrike, og jeg har lært utrolig mye denne sommeren. All den praktiske erfaringen jeg har fått i sommer hos GK tror jeg vil komme godt med på skolebenken, når vi skal gå tilbake til teorien.
Thea Aase Pedersen GK
Les hele saken
Noe av det som har vært mest spennende er å se hvordan NCC arbeider med kunder. Dette er en avdeling som lever av relasjoner, og derfor er samarbeidet med kunder, leverandører og underentreprenører viktig, og det har blitt tydelig for meg at dette er noe man fokuserer mye på i NCC.
Martin Iversen Varsi NCC
Les hele saken
INTERESSERT I JOBB INNEN
Bygg / Anlegg / Entreprenør?
Oppdater dine jobbønsker og CV slik at arbeidsgivere og headhuntere kan nå tak i deg.