(KarriereStart.no):

Det ikke uvanlig at mange velger å droppe pausene i løpet av arbeidsdagen for å leve opp til forventninger om produktivitet. En nobel innstilling i seg selv, men det er langt fra sikkert at det er den mest effektive metoden for å få ting gjort. En rekke studier viser nemlig at det å hoppe over pausene kan gå ut over både produktivitet og arbeidsmoral.

 

Det mest fornuftige vil derfor være å ta de pausene man har krav på, og samtidig være bevisst på å bruke pausene til noe som gjør deg mer produktiv og fokusert når vender tilbake til arbeidet.


Det finnes mange metoder å ty til for å bedre konsentrasjonen, energinivået og humøret vårt. Nettsiden WikiHow.com har publisert fem forslag til hvordan du benytter pausene på best mulig måte:

 

Lovfestet rett til pauser
 
Arbeidstakere har rett til minst en pause når den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time. Dersom den daglige arbeidstiden er åtte timer eller mer, skal pausene til sammen være på minimum en halv time.
Hvis arbeidstakeren må oppholde seg på arbeidsplassen i pausen eller det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som arbeidstid.
Dersom arbeidet varer mer enn to timer utover Arbeidsmiljølovens bestemmelse om alminnelig arbeidstid, har arbeidstaker rett til pause på minst en halv time. Pausen regnes som en del av arbeidstiden.
Pauser er regulert i arbeidsmiljøloven § 10-9.

(Kilde: Arbeidstilsynet)

1. Legg pausene inn i arbeidsplanen

Sett av pauser på to til fem minutter hver time eller hver halvannen time, slik at du får hentet en kaffe, snakket med kolleger eller bevege deg rundt på arbeidsplassen. Når man sitter arbeider foran pc-en, kan det være vanskelig å vurdere tidsperspektivet. Bruk derfor mobiltelefonen eller epost-kalenderen til å legge inn en påminnelse for når du skal ta pauser. Det finnes også programvarer som «Enuff PC» og «Scirocco Take a Break», som rett og slett låser hele maskinen i tidsperiodene du har plottet inn som pause-tid.


 

2. Gå bort fra pc-en

Ikke bruk pausene til å sitte foran pc-en og lese nettaviser eller sjekke Facebook. Studier viser at dette utvilsomt har påvirkning for effektiviteten i arbeidet etter at «pausen» er over. Hvis du likevel faller for fristelsen, forsøk å begrense dette til ca. halve tiden du har satt av til pausen.

 

LES OGSÅ: Slik unngår du belastningsskader

 

3. Beveg deg!

Det er ikke alle som er like nøye på å følge legebestandens råd om å være i aktivitet i minst 30 minutter hver dag. Og for dem av oss som er skyldige i dette, er det desto større grunn til å bruke arbeidspausene på litt lett mosjon. Både de kortere pausene og den lengre lunsjpausen er en fin anledning til å ta en runde i nabolaget med kjapp gange. Dette vil utvilsomt øke produktiviteten din for resten av dagen, men det vil også ha en god effekt på hjertet ditt.



I en finsk studie ble en gruppe arbeidstakere evaluert over en periode på hele 28 år. Her kom det frem at de som ikke tok pauser viste en høyere risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette var fordi de var mer stresset enn sine kolleger, noe som førte til fortetning i arteriene.

 

4. Sosial eller «einstøing»?

Planlegg pausene ut fra din egen personlighet – ta stilling til om du bør ta pausene sammen med kolleger eller om du har mest utbytte av å være alene. Hvis du har en typisk ekstrovert personlighet, får du sannsynligvis mer energi av å være sammen med andre. Da er det naturligvis lurt å spørre kolleger om de vil ta en pause sammen med deg. Dette vil også hjelpe deg til å huske på å ta pauser, ettersom noen kommer til å vente på deg. Hvis du derimot har en typisk introvert personlighet, vil du nok samle mest energi hvis du kan ta deg en luftetur alene.

 

LES OGSÅ: Fire metoder for å øke produktiviteten på jobb

 

5. Finn aktiviteten som passer for deg

Forsøk å gjennomføre én av disse seks aktivitetene i minst to dager. Hvis ikke du trives med en av aktivitetene – bytt til en annen, helt til du finner en som passer for deg.


a) Tøy ut med jevne mellomrom. Planlegg et minutt eller to med ulike tøyebevegelser hver time. Hvis du føler dette passer for deg, utvid ambisjonene til at lunsjpausen skal inneholde x antall minutter med yoga-øvelser. Yoga har en bevist positiv effekt på konsentrasjonsevnen vår.


b) Les i en bok, løs kryssord eller Sudoku i ti minutter, aller helst et annet sted enn ved pulten din. Disse aktivitetene aktiverer konsentrasjonssenteret i hjernen vår, samtidig som man blir distrahert fra stresset på jobben.


c) Sørg for at du alltid har sunn snacks på kontorets kjøkken. Det å spise jevnt ut over dagen, fremfor ett stort måltid, er bra både for blodsukkeret og energinivået. I tillegg får du beveget deg på turene ut til kjøkkenet, noe som er bra for blodsirkulasjonen.


d) Mediter. Finn et møterom eller en annen rolig plass som ikke er i bruk. Hvis du ikke har erfaring med meditering, fokuser først og fremst på å puste dypt og rolig. Videre kan du konsentrere deg om å kjenne etter hvordan alle kroppsdelene føles, én etter én. Start med tærne og jobb deg oppover helt til du når hodet. Forskning viser at dette er en meget effektiv metode for å redusere stress.



e) Ta en «power nap» på 10-20 minutter. Hvis du har underskudd på søvn, vil en liten lur ha god effekt på konsentrasjonen. I likhet til yoga-øvelsen, forutsetter dette at du har tilgang til et rom hvor du kan være uforstyrret.


f) Hør på en podcast eller favorittmusikken din når du beveger deg rundt i pausene. Studier viser at musikk frigjør endorfiner ut i kroppen, som gir en stimulerende effekt som kan sammenlignes med koffein.

 

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger